Nylige internasjonale artikler innen kreft og trening/fysisk aktivitet

Elshahat, S., Treanor, C. og Donnelly, M. (2021). Factors influencing physical activity participation among people living with or beyond cancer: a systematic scoping review. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity. 18:50

En systematisk oversikt (scoping review) hvor holdninger, oppfattelser, preferanser og barrierer vs tilrettelegging for kreftpasienters deltakelse i trening/fysisk aktivitet ble undersøkt. I denne oversikten over 98 artikler som inkluderte ulike krefttyper fant de at pasientene selv er positivt innstilt til å trene og være fysisk aktive, at det gir en form for velvære og at det er positivt for helsa. Hovedbarrierene som forhindret dem i å få gjennomført trening var bivirkninger av behandlingene, lav motivasjon, frykt for smerte (som følge av treningen), lav sosial støtte, tid og at treningsmulighetene er for langt unna hjemme. – Les mer om de flere funnene i selve artikkelen.

Stout, N.L. et al. (2020). A systematic review of rehabilitation and exercise recommendations in oncology guidelines. CA CANCER J CLIN 2020;0:1–27

En systematisk oversikt og gjennomgang av anbefalingene for rehabilitering og trening av pasienter med kreft.

Spence, R.R. et al. (2020). Physical Activity and Exercise Guidelines for People With Cancer: Why Are They Needed, Who Should Use Them, and When? Seminars in Oncology Nursing. Volume 36, Issue 5, October

I denne rapporten beskrives hvorfor det er et behov for kreft-spesifikke retningslinjer for fysisk aktivitet og trening, hvordan anbefalingene i retningslinjene ble utformet og hvordan disse retningslinjene kan bli brukt og av hvem, for å redusere negative konsekvenser relatert til kreft.

An, K. et al. (2020). Patterns and predictors of exercise behavior during 24 months of follow-up after a supervised exercise program during breast cancer chemotherapyInt J Behav Nutr Phys Act 17, 23

I denne studien ble 264 kvinner som 2 år tidligere hadde trent samtidig som de gikk gjennom cellegift for brystkreft spurt om deres treningsvaner i dag (2 år etter treningsintervensjonen). Forskerne fant bl.a. at det som hadde betydning for om treningsvanene var forbedret 2 år senere var om de under treningsperioden hadde klart å øke fysisk form og om de fikk motivasjonell støtte i denne perioden hvor de trente mens de gjennomgikk kreftbehandling.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.