Kriterier for å vurdere om en maksimal oksygenopptakstest er gjennomført til maksimal utmattelse blant pasienter som nylig har blitt diagnostisert med kreft: data fra pre-testingen i Phys-Can studien

Ann Christin Helgesen Bjørke*, Truls Raastad, Sveinung Berntsen

*ann.c.bjorke@uia.no

Publisert: 11. juni 2020, i PlosOne: https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0234507

Bakgrunn

Maksimalt oksygenopptak (VO2max) sier noe om hvor god kondisjon man har. En VO2max test kan brukes til å måle endringer i kondisjon blant kreftpasienter. Det er begrenset kunnskap om de kriteriene som brukes under slike tester fungerer for pasienter som nylig er diagnostisert med kreft. Derfor var målet med denne studien å beskrive hvordan pasientene i Phys-Can studien oppfylte kriterier som ofte blir brukt for å vurdere om en test er gjennomført til utmattelse, som her vil si at pasienten har gått eller løpt på tredemøllen til sitt maksimale. Vi ville videre studere sammenhengen mellom disse kriteriene og test-leders vurdering (om testen ble vurdert som «til utmattelse» eller «ikke til utmattelse»). Til slutt ville vi se på om vi kunne finne ut hvor de grenseverdiene innen kriteriene burde settes.

Metode

I Phys-Can studien utførte 535 nylig diagnostiserte pasienter (59 ± 12 år) med bryst (79 %), prostata (17 %) eller kolorektal kreft (4 %) en VO2max test på tredemølle. Testen ble utført før oppstart av kreftbehandling og treningsintervensjonen. Oppfyllelse av ulike grenseverdier innenfor typiske kriterier for å avgjøre om maksimalt oksygenopptak er nådd ble beskrevet. Kriteriene som ble undersøkt var 1) om man kunne se en utflating av oksygenopptaket (et slags platå), 2) hjertefrekvens, 3) forholdet mellom karbondioksid og oksygen i et pust (den respiratoriske utvekslingskvotienten; RER), 4) pasientens vurdering av oppfattet anstrengelse på Borgs skala6-20 (RPE) og 5) pustefrekvens (fR). Det ble utført analyser for å finne ut hvilke kriterier som best sammenfalt med test-leders vurdering, og hvor grenseverdiene innen disse kriteriene burde settes.

Resultater

Kriterie nr 3, 4 og 5 hadde best sammenheng med testlederens vurdering av om en test ble definert som «til utmattelse». I forhold til grenseverdier, så var det RER>1,14, RPE>18 og fR>40 som kom best ut i analysene.

Konklusjon

Vi anbefaler at man velger å fokusere på RER (i området mellom >1.1 og  >1.15) og RPE (>17 eller >18) i tillegg til testlederens evaluering når man skal velge kriterier til å vurdere om en test er gjennomført til utmattelse. I tillegg kan fR (>40 åndedrag/min) være et hjelpekriterie. Det trengs imidlertid mer forskning for å bekrefte våre funn og for å undersøke hvordan disse kriteriene vil fungere i en befolkning som er under eller ferdig med kreftbehandling.