Phys-Can (bryst-, prostata- og kolorektalkreft)

En randomisert multisenter treningsstudie (physical exercise and cancer; Phys-Can) inkluderte 577 pasienter med enten bryst-, prostata- eller kolorektalkreft ble gjennomført i tidsrommet 2015-2018 (se hjemmeside). Pasientene var tilknyttet tre store universitetssykehus i Sverige; Uppsala, Lund og Linköping og ble spurt om å delta i en 6 måneders lang treningsintervensjonen rett etter de fikk sin kreftdiagnose.

Alle deltakerne ble tilfeldig fordelt til å enten trene styrke- og utholdenhetstrening på høy eller på lav-moderat intensitet. I tillegg fikk halvparten av alle deltakerne ekstra adferdsmotiverende støtte av sin instruktør. Styrketreningen var instruktørstyrt, mens utholdenhetstreningen ble gjennomført på egenhånd hjemme (men med tett oppfølging ved hjelp av pulsregistreringer, treningsdagbøker og jevnlig gjennomgang av treningen sammen med instruktør).

Hovedformålet med studien var å undersøke om treningsintensitet påvirker kreftrelatert tretthet (fatigue). Er høy intensitet mer effektivt til å motvirke tretthet enn lav til moderat intensitet? Vil ekstra adferdsmotiverende støtte ha betydning? Videre ble også følgende undersøkt: livskvalitet, angst/depresjon, funksjon i hverdagen, muskelstyrke, kardiorespiratorisk form, fysisk aktivitetsnivå, søvn og om pasientene klarer å gjennomføre kreftbehandlingen. Videre skal pasientene følges i 10 år for å kunne svare på helseøkonomiske spørsmål knyttet til det å ha vært med i en slik treningsstudie.

Artikler knyttet til Phys-Can studien, se hjemmesiden

Phys-Can omtale i norsk media:

UiA, 2016: Fokus på tretthet og kreft på UiA

UiA, 2020: Trente med høg intensitet under kreftbehandling